PAUL DRING
MARTIN SKAUEN
ULF CARLSSON
BJØRN BJARRE
TERJE NICOLAISEN
Feel free to visit TEGNEKLUBBEN website
With white A4 sheets and with a multitude of tools, the Drawing Club meets regularly at the drawing table for drawing sessions - a flip-flop to the individual artists' practices.
Central to the club's work with drawing is the immediate and intuitive. Topics include the ambiguity of art, satirical portraits and logos, public art, institutional criticism and self-criticism.
With an exploratory approach, the Drawing Club loosens up on current themes and trends in various contexts, but perhaps especially the art field. Not least, there is a willingness in the work of the Drawing Club to experiment with the possibility of drawing, where new forms and layers of meaning arise.
Although the Drawing Club derives much of its visual power from the interaction between the artists, it is also important to see that the club is only an expression of an even greater community of artists - worldwide - who all use the drawing, the note, the sketch or the message to work and develop their own artistic work. In such a context, it would be interesting to see what other artists TK's performers individually knew, knew a relationship with, or would investigate further by inviting them into an exhibition with the club.
At the Drawing Club sessions, there is always a great variety of ideas. But neither do these ideas belong to individuals or consortiums. Ideas are like salt in the ocean, ideas lie to the community and it would only be natural for TK to bring out other sources of its creative wealth in such an exhibition context. Developing a group exhibition around TK must necessarily reflect this.
________________________________
Over hvite A4-ark og med et mangfold av redskaper, møtes Tegneklubben jevnlig ved tegnebordet til tegneøkter – en sideflørt til de individuelle kunstnernes praksiser. Sentralt i klubbens arbeid med tegning står det umiddelbare og intuitive. Temaer er kunstens flertydighet, satiriske portretter og logoer, offentlige kunst, institusjonskritikk og selvkritikk. Med en utforskende tilnærming gyver Tegneklubben løs på aktuelle temaer og tendenser i ulike kontekster, men kanskje særlig kunstfeltet. Ikke minst ligger det i Tegneklubbens arbeider en vilje til å eksperimentere med tegningens mulighet til grunn, der nye former og lag av mening oppstår. Nytenkning ved montering av arbeidene vil vektlegges, for å skape et åpent narrativ for publikum.
Selv om Tegneklubben henter mye av sin visuelle kraft fra samhandlingen kunstnerne imellom, er det også viktig å se, at klubben kun er et uttrykk for et enda større fellesskap av kunstnere - verden over - som alle bruker tegningen, notatet, skissen eller beskjeden til å bearbeide og utvikle sitt eget kunstneriske arbeid. I en slik sammenheng ville det det vært interessant å se, hvilke andre kunstnere TK’s utøvere på individuelt plan, kjente et slektskap til, eller ville undersøke nærmere gjennom å invitere dem inn i en utstilling sammen med klubben.
På Tegneklubbens økter er det alltid et stort tilfang av ideer. Men heller ikke disse ideene tilhører enkeltpersoner eller konsortium. Ideer er som salt i havet, ideer ligger til felleskapet og det ville bare være naturlig for TK å hente fram andre kilder til sin iderikdom i en slik utstillingssammenheng. Å utvikle en gruppeutstilling rundt TK må nødvendigvis innreflektere dette.
______________________
Tegneklubben, pressemelding Galleri Trafo
Tegneklubben, som ble dannet i 2004, er et prosjektrettet kunstnerkollektiv med 5 medlemmer : Paul Dring ( 1966- ) , Terje Nicolaysen ( 1963- ), Ulf Carlsson ( 1966- ), Martin Skauen ( 1975- ) og Bjørn Bjarre ( 1966- ). Samarbeidet består i møter hvor det utføres tegninger i fellesskap.
Kollektivets agenda innebærer bl.a. at tegningene ikke signeres. Dette resulterer i arbeider hvor individuelle trekk nedprioriteres til fordel for felles faglige og idèbaserte løsninger. Den upersonlige formen forsterkes ved at alle tegningene blir laget i samme størrelse,- av praktiske hensyn benyttes kun A4-formatet.
Innenfor disse rammene bedriver Tegneklubben en seriøs utprøving, en jakt på tegnemediets muligheter med fokus på selve prosessen. Dette innebærer et visst driv, et upolert preg, gjerne med et tilsynelatende uhøytidelig uttrykk. I likhet med all vellykket satire kan alvoret ofte anes like under overflaten. Parallellt med en enkel og umiddelbar kvalitet etterstrebes en tematisk og innholdsmessig kompleksitet. Temaene veksler mellom språkfilosofi, kunstpolitisk kommentar, erotikk, ufunksjonelle interiører, fargefeltpsykose, bad painting, trolltegninger og ideer til ugjennomførbare visuelle prosjekter i det offentlige rom.
Tegningenes utforming og litterære innhold kan relateres til slacker-retningen, med markante forløpere som Martin Kippenberger ( 1953 – 97) og Raymond Pettibon (1957 - ). Noen av gruppens medlemmer deltok bl.a. på utstillingen Norsk Slacker Tegning i Drammens Museum 2002, kuratert av Åsmund Thorkildsen. En annen fellesnevner er skulptur. De fleste av gruppens medlemmer arbeider tredimensjonalt og har derfor faglig ballast om romvirkninger, noe som utvilsomt påvirker tegningenes prosess og utforming.
Siden modernismens begynnelse har det med jevne mellomrom dukket opp ulike kunstnerkollektiv og kreative samarbeidsformer. Fra Blaue Reiter og De Stijl til Art Club 2000 og General Idea har kunstnere søkt sammen for å løse faglige utfordringer. Ofte har slike fellesskap oppstått delvis av kunstpolitiske årsaker, eksempelvis den norske Gras-gruppa på 1970-tallet. Markedskrefter og media er generelt opptatt av kommersialisering av individuelle kunstnerskap, og kunstnerkollektiv formidler gjerne signaler på opprør mot dette systemet. I et slikt perspektiv framstår Tegneklubben som et betimelig eksperiment, i en tid hvor kunstfeltet i økende grad dreier seg om markedsandeler og karrierisme.
Tegneklubben har siden begynnelsen gjennomført en omfattende utstillingsvirksomhet, bl.a. Bergen Kunsthall 2005, Galleri 54, Gøteborg 2007, Tegnerforbundet, Oslo 2008, UKS, Oslo 2009, Tegnebiennalen, Momentum, Moss 2010, Høstutstillingen 2010, D12 Grimmuseum, Berlin 2010 og Gallery .NO, New York 2011.
Daniel Østvold
_______________________
Since 2004, Tegneklubben have exhibited extensively in Norway and abroad. Among their recent exhibitions: Tegneklubben setter streken - men hva vil arket? Prosjektrom Normanns, Stavanger 2019, Tegneklubben, Sørlandets kunstmuseum 2019, Tegneklubben + Håkon Bleken (2018), Trondheim kunstmuseum Gråmølna, Trondheim, Norway; Tegneklubben Goes West (2018), Kunstgarasjen, Bergen Norway; The Room Without Within (2017), Pension Mädchenkammer, Berlin, Germany; Nyt Kapitel (2016), Museumsbygningen, Copenhagen, Denmark; Hydrogenfabrikken Kunsthall (2014), Fredrikstad, Norway; PZZ 7 - Walk the Line (2012), Art Space Delikatessenhaus, Leipzig, Germany; North Stars Series (2011), NoSphere NY, New York City, USA; "Tegneklubben" (2010), Grimm Museum, Berlin; Tegnebiennale (2010), Momentum Kunsthall, Moss, Norway; Tegnerforbundet (2008), (featuring Jorunn Hancke Øgstad, Talleiv Taro Manum, Geir Tore Holm & Pekka Nevalainen), Oslo, Norway; Skåne Kunstforening (2007), Malmö, Sweden and "Tegneklubben" (2005), Bergen Kunsthall No.5, Bergen.
