Prosjektrom Normanns 2019
Sørlandets Kunstmuseum 2019
Trondheim Kunstmuseum
with Håkon Bleken 2018
Kunstgarasjen 2018
Tegnerforbundet 2018
See Tegneklubbens website for more info
As a curator, it has been my pleasure to be allowed to dig in the Tegneklubben archive. With a low threshold and compromise for the most part, the club has since 2004 created a safe space for freedom and absurdity. The club discusses, comments and focuses on a variety of topics and issues in the immediate vicinity, but also many other strange and absurd scratched pieces of text and oneliners, in the form of drawing, painting, collage - and always on A4 sheets.
The club's extensive practice has generated an archive of over 10,000 works, and a multitude of image worlds that undoubtedly strike something in everyone. Those that says anything else are lying. Meet sweaty yoga men, Trump, suggestions for art projects, logos and museums, disobedient objects and bananas, paint splotches, eggs and elephants, and not least illogical pieces of text that add meaning to an apparently meaningless universe.
Out from the dusty darkness of the boxes, I have selected works based on exhilarating subjective impulses, sometimes corrected by more intellectual reflexes. Some darlings have been sacrified along the way, but that's always the way.
Monica Holmen
Tegneklubben er klubben vi alle ønsker vi var medlem av. Se for deg fem voksne karer som møtes jevnlig for å tegne i fellesskap over en tekopp. Kan det bli noe triveligere? Samtidig er tegneklubben langt mer enn en koseklubb. Paul Dring, Terje Nicolaisen, Ulf Verner Carlsson, Martin Skauen og Bjørn Bjarre har alle satt sitt preg på den norske kunstscenen gjennom sine egne individuelle kunstpraksiser, men når de går sammen forsvinner de fleste sperrene og alt fra det mest syrete visvas du har sett til den skarpeste institusjonskritikken blir satt på papir. De forsøker å finne det magiske balansepunktet hvor alt er ukontrollert og kaotisk, og hvor enn de går etterlater de seg en sti av tegninger. Sammen får de tegnet fem ganger så mye og eierskapet til tegningene ligger hos gruppen som helhet. I mellomrommet mellom disse fem individene vet ingen hva som kan skje. Inkludert dem selv.
Dette høres da umåtelig trivelig ut? Hvordan forholder dere dere til bildet av kunstneren som et lidende ensomt geni?
Martin: Meget seriøst. Før vi møtes unngår vi sex, alkohol og rødt kjøtt en uke i forveien. En sliten, utmatta og samtidig agitert sjel har ofte mer på hjerte enn en forsynt og tilfreds. Selv om vi møtes og er sammen, er vi alle ensomme i våre egne hjerner. Livet er et helvete. Det gjelder bare å finne de riktige smertestillende metodene for å lette på trykket. Tegneklubben er en av de.
Hva er det med tegneformatet som er så tiltrekkende for dere alle?
Ulf: Vi liker illusjonen av frihet innenfor A4-papirene våre. At vi faktisk når ut, og at vi ikke veit om vi slurver det bort eller bruker det til noe vettugt. At vi kan gjøre hva vi vil, be hvem som helst ryke og reise eller male søte blomster, at det ikke spiller noen rolle hvis noen ikke liker oss, at vi får en følelse av at vi lever!
Bjørn: Det er som Ulf sier en veldig frihetsfølelse. Tegning er det mest direkte mediet vi har som billedkunstnere. Selve ur-formen – en før-språklig tilstand. Som barn tegner alle instinktivt, men etterhvert blir man hemma og selvbevisst og de fleste slutter. Tegneklubben er back to the roots!
Noen av deres mest populære temaer er i følge dere selv: Språkets makt, meta-kommentarer til kunstverdenen, det sublime, dårlig maleri, erotikk og kropp, farge-psykose, dysfunksjonelle møbler, portretter av gnomer og ideer for urealiserbare offentlige kunstprosjekter. Finnes det noe dere ikke vil ta tak i?
Bjørn: Når vi sitter å tegner så kan alt skje, og ingen temaer er tabu. Men det som blir vist fram offentlig går som oftest gjennom en utvelgelsesprosess hvor andre også er med å velge. Det var flere tegninger som ble sensurert vekk i forbindelse med vår store presentasjon på Oslo S i fjor sommer. Når vi nå lager tegninger til Hove kan det kanskje også hende at noen i ledelsen ikke liker alle tegningene våre? Vi får se...
Hva tenker dere om å gjøre et prosjekt til Hove2013?
Terje: Vi føler at dette er vår mulighet til å virkelig nå ut til folkedypet, grasrota, de unge som skal sitte i kulturdepartementet i framtida og bare dynge oss ned med stipend til eldre kunstnere lissm, legge inn litt good shit hos kidsa, LOL. Bjørn: Haha, ja vi er altfor gamle egentlig til å vise oss på Hove, så derfor holder vi oss hjemme. Men Terje har rett: Hove er et viktig publikum for TK. Hvis vi får noen fortapte sjeler til å begynne å tegne igjen så har vi oppfylt vår misjon.
Dere har sagt at dere er kunstens svar på et band. Hvis dere var et band, hva ville sjangerbetegnelsen vært?
Bjørn: Vi er nok en blanding av boyband, danseband, punk, elektronika, shoe-gaze, korps, acapella, fri-jazz og psykedelisk folk-rock, tror jeg.
Terje: Polsk frijazz! Paul: Scandic klezmer beat. Ulf: Stand-up comedy møter folkpunk som går på akvarellkurs...?
