Selvinnlysende
Stedsspesifikt
Prosjekt 2010
Knut Benjaminsen, Johan Urban Bergquist, Mona Brekke, Oda Broch, Dania Burger, Mattias Cantzler, Per Dybvig, Frøydis Eriksson Erstad, Stian Gabrielsen, Ivan Galuzin, Ane Graff, Christian Hennie, Guri Guri Henriksen, Steffen Håndlykken, Arne Heglum Ingvaldsen, Anders Kjellesvik, Sofi Lardner Häggström, Petter Lie, Janine Magelssen, Kristoffer Myskja, Terje Nicolaisen, Shwan Dler Qaradaki, Tammo Rist, Sex Tags, Andreas Soma, Tegneklubben, Catrine Thorstensen, Helene Torp, Øyvind Torseter, Kjell Varvin, Magnus Vatvedt, Gunhild Vegge, Emma Wright, Heidi Øiseth, Munan Øvrelid, Ørjan Aas og Stian Ådlandsvik.
Letter to Susanne Altmann, curator
Dear Susanne,
When I first saw the add for the Tegnebiennale, calling for sitespecific work, drawing but not drawing on paper etc, I got a sudden flashback to a piece I did in the same kunsthalle for Momentum 2004 entitled Untitled (Painting). The world is calling for art! This art and that art. I will just continiue my work, the sawmill, the sawdust, Peterson - the great industrial paternicus of Moss, the river, the outside, the art as not-so-visible, the sitespecific....
So the plan as you already know, was to cover the outside window panes towards Peterson with a thin layer of samdust, and then make a gestural statement in the dust.
a. It would lower the intensity of daylight in the kunsthalle significantly, which is intended (the institutional critique perspective)
b. It would - by many - not be seen or even registered as ART, but merely a evident polution from the Peterson, (which is always one of my aims for public art)
c. It is a obvious and ridiculously correct answer to the call for work, by Tegnebiennale and must therefore have an self-referencial title to pinpoint his, namely something like Sitepecificy for the sake of sitespecificity or emplacement-spécifique pour le emplacement-spécifique or Selvinnlysende Stedspesifikt Prosjekt (the artist in the studio commenting his own work - perspective)
d. the evident link between the culture and the post-industrial, between the two biggest producers of capital in Moss (symbolic kunsthalle and real sawmill)
e. the poetic notion of the pubic standing in the kunsthalle, looking through a fingerdrawing (clean stroke on the window without sawdust), looking ove the river to the 202 year old business that is so deeply rooted in every citizen of Moss as the father of all prosperity (even rooted in the sense of the smell), and then reflecting on the very relation between real and symbolic values.
Terje Nicolaisen
Momentum kunsthall er en utstillingsarena med spesielle utfordringer: En rå fabrikkbygning, nærliggende elv og enorme veggarealer. Dette tok kuratorene hensyn til i utstillingsplanleggingen. Selvfølgelig ble det også vist ”konvensjonelle” arbeider på papir, men utstillerne var oppfordret til å forlate det tradisjonelle området og heller skape stedsspesifikke arbeider, installasjoner og veggarbeider som fremsto som eksperimentelle forlengelser av tegning. Arne Ingvaldsen, for eksempel, lagde en skulptur som markerte en vegg med en brutt linje utendørs på gårdsplassen. Kjell Varvin presenterte en av sine tredimensjonale tegninger som forlater veggen og invaderer utstillingsrommet, og som vekker minner om El Lissitzkys kjente ”Prouns”. Janine Magelssen arbeidet med en delikat, romlig veggtegning som lekte med skygger og kun det hvite. Gjennom nesten anarkistiske veggarbeider gjorde også elementer av Street Art seg gjeldende, representert av arbeidene til Sex Tags, Andreas Soma, Terje Nicolaisen, Christian Hennie og Ivan Galuzin. De fem medlemmene av Tegneklubben samarbeidet for første gang i et større format, og i forbindelse med åpningen hadde Tammo Rist en performance hvor han bokstavlig talt demonstrerte eksplosiv tegning. I den delen av utstillingen som fikk navnet ”Inserting Lines”, ble fem internasjonale kunstnere introdusert for Tegnebiennalens publikum: Tilo Baumgärtel (D), Martijn Koolstra (NL), David Mackintosh (UK), Marion Porten (D) og Hannah Schneider (D). Galleri F15
