Vigelandsmuseet - The Vigeland Museum
kurator: Cecilia Widenheim
Jørgen Craig Lello / Tobias Arnell, Espen Dietrichson, Gardar Eide Einarsson, Marius Engh, Matias Faldbakken, Lina Viste Grønli, Ane Hjort Guttu, Tone Hansen, Marit Justine Haugen / Dan Zohar, Anne Karin Jortveit, Leif Inge, Josefine Lyche & Lars Morell, Elisabeth Mathisen, Terje Nicolaisen, Marius Notvik, Anders Smebye, Kjetil Skøien, Ståle Sørensen, Sørfinnset skole, Anne Traegde, Lars Traegde, Mikkel Wettre, Plakatkampanjen; Per Gunnar Tverbakk, Kristian Viken & Tone Hansen
Den første skulpturbiennalen avviklet Norsk Billedhoggerforening i samarbeide med Stenersenmuseet i Oslo i 1999 med direktør Lars Nittve fra Tate Modern i London (nå Moderna Museet i Stockholm) som kurator. Påmeldingen var ikke begrenset til medlemmer av Norsk Billedhoggerforening og over 80 kunstnere søkte om deltakelse. Nittve valgte den gang ut 14 deltakere til biennalen.
Kurator i 2001 var Maaretta Jaukkuri, utstillingsansvarlig ved Kiasma Moderne Kunstmuseum i Helsinki i Finland (og "Skulpturlanskap Nordland"). Norsk Billedhoggerforening fikk da i tillegg til et samarbeide med Stenersenmuseet også utstillingen i omarbeidet form videre til Lillehammer Kunstmuseum. Av de over 96 søkerne valgte Maaretta Jaukkuri ut 16 deltakere. Utstillingen ble avsluttet med et seminar i Lillehammer Kunstmuseum hvor skulpturbegrepet og skulptur som offentlig utsmykking ble drøftet.
Undertegnede har bevisst søkt høyt profilerte kuratorer utenfor Norge, allikevel har de i sin karriere hatt tilknytning til norsk billedkunst.
Utstillingene førte til en vesentlig debatt om selve skulpturbegrepet i vår tid. For Norsk Billedhoggerforening har dette også ført til fruktbar diskusjon blant medlemmene og vært en av de viktigste rekrutteringsbegivenhetene i foreningens historie.
Dette har vært et viktig siktemål og skapt mye av initiativet bak et så ambisiøst prosjekt som "Norsk skulpturbiennale". Norsk Billedhoggerforening kan som fagforening ikke gjøre krav på å være en oppegående billedkunstnerorganisasjon dersom foreningen ikke tar den utfordringen det er å være en aktiv deltaker i den offentlige debatt om selve skulpturbegrepet. Foreningens medlemsmasse omfatter pr. i dag svært mange andre uttrykksformer enn bare det tradisjonelle "gjenstandsbegrepet" for skulptur dvs. skulptur som en fysisk gjenstand i kjente materialer som f.eks. metall, stein, eller tre. "Mytene" om Norsk Billedhoggerforening burde forøvrig vært avlivet allerede på 1970- tallet da svært mange nye teknikker og uttrykksformer gjorde sitt første avgjørende inntog i norsk skulptur og inn i foreningen , og tredimensjonal kunst manifesterte seg i helt nye sammenhenger i det offentlig rom. Den kontinuerlige debatten om skulpturbegrepet i vår tid, både i utstillingssammenheng med alle de nye tekniske former for kommunikasjon og presentasjon, og i kunstnerens egen tilstedeværelse, eller ikke-tilstedeværelse i verket, er helt vesentlige problemstillinger som Norsk Billedhoggerforening best går inn i ved selv å gjøre debatten synlig i form av utstillingen "Norsk skulpturbiennale" hvor både medlemmer og "kommende" medlemmer deltar.
Til "Norsk skulpturbiennale 2003" har vi fått Dorthe Abildgaard, kurator ved
Center for Dansk Billedkunst i København. Centeret har den offisielle oppgaven å formidle dansk kunst til utlandet og utenlandsk kunst til Danmark.
Etter at Norsk Billedhoggerforening utlyste ny "Norsk skulpturbiennale" for 2003 økte antallet påmeldte denne gang til over 110 kunstnere. Biennalen vil nå bli vist på to utstillingssteder samtidig da avstanden mellom disse gjør dette mulig og er ønskelig fra institusjonenes side, i alt er 25 deltakere valgt ut. Disse institusjonene har eksteriørmessig mye til felles men innvendig gir de helt forskjellige utstillingsmuligheter. Vigelandsmuseets utstillingssaler har et stort og luftig museumspreg, mens Haugars lokaler har et helt annet, mere moderne, galleripreg.
Dorthe Abilgaard har allerede nedlagt et stort arbeid i å utnytte disse ulike mulighetene ved besøk og møter med kunstnerne. Hun har også deltatt konstruktivt i planleggingen av katalog og har i det hele vist et usedvanlig engasjement for prosjektet "Norsk skulpturbiennale". Alle som er involvert har følt hennes innsiktsfulle og inspirerende deltakelse i alle detaljer, og vi vil alle herved takke henne for dette.
Like selvfølgelig og ikke mindre, vil utstillingsarrangørene Norsk Billedhoggerforening, Vigelandmuseet og Haugar, Vestfold Kunstmuseum takke alle deltakende kunstnere i "Norsk skulpturbiennale 2003" som nok igjen må oppleve at det aldri er tilstrekkelige midler til å gjennomføre hvert enkelt prosjekt i det omfang og i den kvalitet som hver enkelt kunne ha tenkt seg. Egeninnsatsen og tålmodigheten er som vanlig stor og arrangørene er imponert over resultatet på bakgrunn av de ressurser kunstnerne har til rådighet.
Undertegnede takker de to utstillingsingsinstitusjonene Vigelandmuseet og Haugar, Vestfold Kunstmuseum, og ikke bare museumslederne Toril Smit og Jan Åke Petterson, men hele staben ved institusjonene. Det kreves stor kreativitet og arbeidsvilje for å gjennomføre så mange og kompliserte kunstnerprosjekter på samme utstilling som "Norsk skulpturbiennale".
Til slutt takker vi alle Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet for vesentlige bidrag til å realisere en mer omfattende katalog enn ved de to tidligere biennaler.
Arve Bringaker
Tidligere intendant, Norsk Billedhoggerforening
