Portrett av kunstneren som entreprenør
Tegnerforbundet
03.04.2014 - 04.05.2014
"It's easy to love Nicolaisen's warped and unpretentious entrance in to art, in a landscape akin to people like Dieter Roth and David Shrigley, with his kinky artist humor".
Line Ulekleiv
DELIVERY SERVICE/ STORAGE MANAGER/ CURATOR (STORED WORKS)/ SECURITY (STORED WORKS)/ TRANSPORT/ MARKETING/ OTHER WORK/ GET AND DELIVER MAIL/ DIRECTOR/ CURATOR (NEXT PROJECT)/ SCOUT (NEW IDEAS).... SELECT RESEARCH/ INVENTOR/ ENTREPRENEUR/ RESEARCHER/ CLIENT RELATIONS/ PUBLIC RELATIONS/ SOCIAL RELATIONS/ PROFESSIONAL RELATIONS/ ACCOUNTANT/ PURCHASING MANAGER VOLUNTEER/ TEACHER/ ADVISER/ PLAYER/ COPYWRITER/ LAYOUT/ STUDENT/ MONITORING/ TRAVEL PLANNER/ SUBSCRIBER/ WEB/ BIOGRAPHER/ SELFDIAGNOSTICS/ DIAGNOSTIC/ WHISTLER/ ARTEFACTPRODUCTION/ BRAINSTORMING/ DEVELOPER/ THINKTANK (SOLITAIRE)/ SEMINARS/ LANGUAGE/ ORGANIZER/ SCHEDULER/ HEALTH&FITNESS/ HANDLING/ NEGOTIATIONS (FEES AND PRICING)/ NEGOTIATIONS (CONTRACTS)/ SCRAPBOOK/ ARCHIVES/ DIGITAL TRANSFERS/ TRAVELLING/ WORKSHOP AND TOOLS/ MAPPING/ PRODUCTION/ INTERNAL MAPPING
English below
Pressemelding (googlified)
Terje Nicolaisen endres hvis ging i mange diskusjoner. Alltid i den siste måneden av opplæring har han allerede gjort disse skulpturene. I henhold til et burger-show hvor han presenterte ikke mindre enn fem prosjekter for Münster, bortsett fra eventuelle urealiserte prosjekter.
Å undervisualisere kunsten han gjør er. Publikum oppdager sin første kunst ordinært vil. Betrakteren ser ikke på stykket som kunst, men som konge av fortrengt grad. Typisk for hans arbeid er nesten nødt til å være et problem, bedt om å gjøre et prosjekt. Men er det vanlige kirkesamfunn kan fåes fra sine strategier.
Dette er ikke et band. Han insisterer på å bruke ansiktsmaske, når han så mye går ut ifra materialene. Umulig igjen. Hans grunner for å ta på denne karrieren ødelagt unsmart holdning grunnlagt på DEA. I kunstnere offentlig Roma, publisert i B-post4, bemerker han at » ingen artist vil fungere i en kommisjon om privat eller kjønnshår institusjon..» og videre «..kunstneren bare fortsetter å arbeide som unormal med hans eller hennes prosjekter.»
Dette forslaget er nesten fornærmende typisk for Nicolaisens tilnærming og det berører en av sine viktigste retninger; fortsettelsen av det virkelige.
Terje Nicolaisen (f. 1964) er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Kunsthøgskolen i Bergen. Nicolaisen har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg, bl.a. ved Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunsthall, Galleri Riis, Nasjonalmuseet og Museet for Samtidskunst. Han er kjøpt inn av flere institusjoner og samlinger. Siden 2006 har han også vært en del av Tegneklubben.
__________
Line Ulekleiv (2014)
Simmers On
Klassekampen 2014
Terje Nicolaisen: "Portrait of the Artist as an Entrepreneur",
The Drawing Association, Oslo,
3 April to 4 May 2014
It's easy to love the skewed and loitering artist humor of Nicolaisen.
Humor has always been featured in Terje Nicolaisen's work. Gags and fun, often ends up in the foreground. And in this exhibition, the artist-profession discusses daily motivation, delusions and practices as a backdrop, presented in a loitering manner. In the form of an immersive and expansive portrait of the artist-practice, as one long ouvre, he demonstrates that being an artist is a full-time task. The report from the studio is extensive; it all materializes in small and large drawings, paintings, self portraits and notes.
With the artist as a one-man corporation, productivity is also squeezed into a financial system, where the artist's existence is meant to be a creative resource in society. According to effort, they are rewarded with support and stipends that - barely - ensures an operation. When Nicolaisen directly associates the arts with entrepreneurial activity, one's own initiative, ingenuity and willingness are highlighted.
The title work consists of a list of 54 tasks that constitute his artistic profession. They are such as "propaganda", "traveling" and the mysterious "inner mapping". "Art production" stands at 36th place. In another text, Nicolaisen recounts his real or fictitious conversation with the new director of the OCA (Office for Contemporary Art Norway), who is welcomed to the city and asked to take a taxi to his studio right away. Positioning is a clumsy hand that is hard to avoid as an artist.
Nicolaisen places himself on the threshold between the idea-sketch and further development. From here he considers his own ongoing activity as an absurd equivalent to a rather dominant pragmatism. You are left with a number of sketchy and intuitive, but insistent, suggestions for alternative opinions via text and image.
Nicolaisen intimidates also the art field's own framework, full of codes. The hierarchy gets fouler, the further down the ladder one is. Much is about the power and conventions of the language, and Nicolaisen hacks it up to a nonsense level, without blinking. Thus, the generic press release, often full of platitudes, has gotten a radical twist, by being driven back and forth through the Google translate. The result is phrases like: “This is not a band. He insists on using face mask when he spends a lot of time out of the materials. Impossible again. " Apropos Lotte Konow Lund's call here in the newspaper that artists should themselves take control of the language around their own art: Performed and broken by Nicolaisen through a blind machine.
It's easy to love Nicolaisen's warped and unpretentious entrance in to art, in a landscape akin to people like Dieter Roth and David Shrigley, with his kinky artist humor. His many years of stunt sketching with the Drawing Club has probably also left its mark. The restless energy is worth fencing, but here it goes a bit at idle - as a picture of the constant and dedicated scribbling.
Line Ulekleiv
________________
Line Ulekleiv (2014)
Putrer Videre
Klassekampen
Terje Nicolaisen: «Portrett av Kunstneren som bedrift», Tegnerforbndet, Oslo, 3.april til 4.mai 2014
Det er lett å like Nicolaisens skakke, slentrende kunstnerhumor.
Humor har aldri vært fremme i Terje Nicolaisens virke. Gags og morsomheter havner gjerne i forgrunnen. Og i denne utstillingen tjener kunstneryrket daglige motivasjon, vrangforestillinger og praksis som bakteppe, presentert på slentrende vis. I form av et qrodlende og utstrakt portrett av kunstnerpraksisen som ett langt verk, demonstrer han at kunstner er man på heltid; og rapporten fra atelieret er vidtfavnende. Det hele materialiseres i små og store tegninger, malerier, selvportretter og opptegnelser.
Med kunstneren som enmannsbedrift lempes også produktiviteten inn i et finansielt system, hvor kunstnerens eksistensberettigelse er å være en kreativ ressurs i samfunnet. Etter innsats belønnes man med støtteordninger som med et nødskrik sikrer driften. Når Nicolaisen knytter kunsten direkte til entreprenørvirksomhet, understrekes eget initiativ, oppfinnsomhet og hasardiøs vilje.
Tittelarbeidet består av en liste over 54 oppgaver som utgjør kunstneryrket, som «propaganda», «reiser» og det mystiske «indre kartlegging». «Kunstproduksjon» står på 36.plass. I en annen tekst gjengir Nicolaisen sin reelle eller fiktive samtale med den nye direktøren på OCA, som ønskes velkommen til byen og bes hive seg i en drosje til hans atelier. Posisjoneringen er en klam hånd det er vanskelig å unngå som kunstner.
Nicolaisen plasserer seg på terskelen mellom idé-skisse og videreutvikling. Herfra betrakter han sin egen stadig pågående aktivitet som smått absurd motsvar ti en dominerende pragmatisme. Man sitter igjen med en rekke sketchy og intuitive, men insisterende, forslag til alternative meninger via tekst og bilde.
Nicolaisen harselerer med kunstfeltets eget rammeverk, fullstappet av koder. Hierarkiet blir harskere dess lenger ned på rangstigen en er. Mye handler om språkets makt og konvensjoner, og Nicolaisen jekker det uten å blunke ned på et nonsensenivå. Dermed har den generiske pressemeldingen, ofte full av floskler, fått en radikal tvist, ved å bli kjørt fram og tilbake gjennom Google translate. Resultatet er formuleringer som: «Dette er ikke et band. Han insisterer på å bruke ansiktsmaske når han sp mye går ut ifra materialene. Umulig igjen.» Apropos Lotte Konow Lunds oppfordring her i avisa om at kunstnere selv bør ta kontroll over språket rundt egen kunst: Utført og radbrekt av Nicolaisn via en blind maskin.
Det er lett å like Nicolaisens vindskjeve og upretensiøse inngang til kunsten, i et landskap beslektet med folk som Dieter Roth og David Shrigley, med sin krøllete kunstnerhumor. Nicolaisens mangeårige stuntskissing i Tegneklubben har nok også satt spor. Den rastløse energien er verdt å hegne om, men går her en smule på tomgang - som et bilde på den konstante og dedikerte skriblingen.
Line Ulekleiv
