Bergen Kunsthall, Kunstnernes Hus, Tromsø Kunstforening
AdBusters, Ingrid Book og Carina Heden, Gardar Eide Einarsson, Matias Faldbakken, Goksøyr/Martens Salong, Gunnar S.Gundersen, Ane Hjort Guttu, Høgskolene i Telemark og Stavanger, Marianne Heier, Klassekampen, Per Maning, Morten Krohg/GRAS, New Meaning, Terje Nicolaisen, NRK Kulturavdelingen, Racecar, Lars Ramberg, Kjartan Slettemark, Space Group>
I exhibited some drawing/paintings specificly made for the context + the newly pubished artist book Selected Proposals 1995 - 2005 (2002)
In the catalogue curator Jonas Ekeberg wrote this on my art: (english below):
Kunst til Folket (utdrag fra essay i katalogen Kunst til Folket, Riksutstillinger (2003)
Jonas Ekeberg
Et sted i boka Selected Proposals 1995-2005 sier Terje Nicolaisen at han aldri har forstått hvordan kunstnere skaffer seg offentlige oppdrag, “hvilket er synd, siden en så stor del av mitt kunstneriske fokus handler om å få ideer for det offentlige rom”.1
Nicolaisen nevner dette som en introduksjon til et forslag han sendte inn til en jury ved et sykehus i Trondheim. Forslaget Wheel of Misforutne II var et tilsvar på utlysningstekstens oppfordring om å bruke utrangert sykehusmateriell og gikk ut på å montere et tyvetall sykehussenger i et pariserhjul utenfor sykehuset. I en forsonende gest – som for å vise at han ikke er totalt misantropisk – avslutter Nicolaisen sitt forslag med å understreke at pariserhjulet skal plasseres på en betong-sokkel som er så høy at folk ikke skal kunne klatre opp i pariserhjulet.
Dette prosjektet er karakteristisk for Terje Nicolaisens litt sære oppfatning av verden og kunsten. Han besvarer en utsmykningskonkurranse med å fornærme komiteen og å vri komiteens høyst diskutable ide om å resirkulere utrangert materiell akkurat så langt at den framstår som absurd. På den annen side, dersom komitéen hadde akseptert Nicolaisens forslag så ville de garantert ha fått et landemerke uten sidestykke ved noe sykehus. Og kanskje ville det som ved første øyekast ser ut som en regelrett parodi på komiteens idé ikke være så ille når alt kom til alt?
Denne anekdoten om et avvist kunstprosjekt har til hensikt å vise noe av den ironiske kompleksiteten i Terje Nicolaisens bidrag til det som kalles ’new genre public art’ eller bare ’ny offentlig kunst’. Innenfor denne kunstformen er pompøse monumenter erstattet med flyktige sosiale intervensjoner, ofte med et politisk preg. Mens mye av denne kunsten er didaktisk og politisk korrekt er imidlertid Nicolaisen litt sleivete og fandenivoldsk, og han har ingen problemer med å sette den gode smak og rasjonelle fornuft på prøve. Dette er for eksempel tilfellet i forslaget til å skape «Luftmarkedsføring» ved å la måker svelge fiskeagn som er forbundet med logoposer som de så flyr rundt med hengende fra kjeften helt til magesyren deres oppløser fiskesnøret.
Nicolaisen kombinerer ideen om en ny offentlig kunst med en forholdsvis tradisjonell kunstnerrolle som baserer seg på kreativitet, overskridelse og evnen til å forestille seg det umulige. Hans bruker akvarellmaleriet til å formidle sine ideer, hvilket ytterligere understreker ironien og kompleksiteten i prosjektet. Nicolaisens offentlige kunst kan og bør oppfattes som et vesentlig korrektiv til den nypolitiske kunsten som bare blir opptatt av rettferdighet og glemmer fantasiens kraft.
1 Terje Nicolaisen, Selected Proposals 1995-2005, s. 102.
Norsk Sokkel Forlag, Oslo, 2002.
Art To the People (excerpt from an essay in the catalog Art for the People, National Exhibitions (2003)
Jonas Ekeberg
Somewhere in the book Selected Proposals 1995-2005, Terje Nicolaisen says he has never understood how artists get public assignments, "which is a shame, since such a large part of my artistic focus is about getting ideas for public space." 1
Nicolaisen mentions this as an introduction to a proposal he sent to a jury at a hospital in Trondheim. The proposal Wheel of Misforutne II was a response to the call to use discarded hospital equipment, and involved mounting a dozen hospital beds in a ferris wheel outside the hospital. In a conciliatory gesture - as if to show that he is not totally misanthropic - Nicolaisen concludes his proposal by emphasizing that the ferris wheel should be placed on a concrete plinth so tall that people should not be able to climb the ferris wheel.
This project is characteristic of Terje Nicolaisen's somewhat peculiar view of the world and art. He answers a public art contest by insulting the committee, and by twisting the committee's highly debatable idea of recycling building material just as far as it seems absurd. On the other hand, if the committee had accepted Nicolaisen's proposal then they would surely have received an unparalleled landmark at any hospital. And maybe what at first glance seems like a straight-up parody of the committee's idea wouldn't be so bad after all?
This anecdote about a rejected art project aims to show some of the ironic complexity of Terje Nicolaisen's contribution to what is called 'new genre public art' or just 'new public art'. Within this art form, pompous monuments have been replaced by volatile social interventions, often with a political touch. While much of this art is didactically and politically correct, however, Nicolaisen is a bit sleazy and mean, and he has no problems putting the good taste and rational sense to the test. This is the case, for example, in the proposal to create "Air Marketing" by letting seagulls swallow fish baits connected to plastic bags with logo's on it, which they would then fly around with, hanging from their mouths until their stomach acid dissolves the fishing line.
Nicolaisen combines the idea of a new public art with a relatively traditional artist role based on creativity, transcendence and the ability to imagine the impossible. Hans uses the watercolor painting to convey his ideas, which further emphasizes the irony and complexity of the project. Nicolaisen's public art can and should be seen as a substantial corrective to the neo-political art that is only concerned with justice and forgets the power of imagination.
1 Terje Nicolaisen, Selected Proposals 1995-2005, p. 102.
Norsk Sokkel Forlag, Oslo, 2002.
Review Øystein Hauge (2003) norwegian
