Downloadable books that the National Museum bought in 2006 from the show BOKAKTIG at Fotogalleriet
MACEB - 10 artistas que NO
Panting Thomas Shütte
Illustration Proposals (Dag Solhjell)
PROPOSALS
Distorted Book
7 Monumenter
11 Mette Marit Attempts
VISAPAINTINGS 08-11-00
The show BOKAKTIG (”BOOK-LIKE”) at Fotogalleriet in Oslo; Marianne Zamecznik / Halvor Haugen. Exhibition and seminar: Birgir Andresson, Morten Andersen, Sofie Berntsen, Tiril Schrøder & Andreas Heuch, Hildigunnur Birgisdóttir, Bjørn Bjarre, Jacob Dahlgren, Gardar Eide Einarsson, Jonas Ekeberg, Leif Elggren, Elis Ernst Eriksson, Christian Falch & Joachim Cossais, Jesper Fabricius, Matias Faldbakken, Sebastian Franzén, Gabriela Fridriksdottir, Kristjan Gudmundsson, Wenche Gulbransen, Ane Hjort Guttu, Hallgerdur Hallgrímsdóttir, Trond Hugo Haugen, Marianne Heier, Hallgrimdur Helgason, Mette Hellenes, Kim Hiorthøy, Geir Tore Holm, Karl Holmqvist, Torgeir Husevaag, Leif Inge, Anna B. Jenssen, Kurt Johannessen, Søssa Jørgensen, Lars Laumann & Lena Ulven, Karl Larsson & Andreas Mangione, Per Oskar Leu, Maria Lindberg, Per Jonas Lindström, Elisabeth Mathisen, Pierre Lionel Matte, Bjarne Melgaard, Terje Nicolaisen, Guttorm Nordø, Olga Robayo & Marius Wang, Kalle Runeson, Geir Harald Samuelsen, Pia Sandström, Maja Lena Sillanpää, Anders Smebye & Marius Engh, Jasper Sebastian Stürüp, Dea D. Svensson, Sten Ove Toft & Andreas Gjerde, Morten Torgersrud, Pär Törn, Johan Urban Bergquist, Mikkel Wettre, Øystein Aasan (23.03 – 09.04.2006)
_________________________
Interview in SUBJECT 2018
Terje Nicolaisen
Age 53
Education: Academy of Arts in Trondheim and Bergen 1993 - 1997
Where are you from?
Helgelandskysten, Lives and work in Oslo (Trafo)
Which art form or works are you working on?
I work with what I want and what I find challenging; Drawing, painting, text (letters, instructions and fantasies), performance, sculpture and music for the most part.
What themes do you explore in your work?
I explore my own conditions in the world. Art is a platform where I can develop and exist. Often, I start from everyday life and contrast this with utopia or dreams, where I do not have to deal with realities. At the same time, I try not to hide this fact. or to pretend something else. In that way I can show all my cards, while no one can see me.
Can you tell us more about your "proposals" - the proposals you make?
These Proposals provide several possible stories. Initially, it was a way of making sculptures and projects that were both uninhibited and shameless. No financial, material or hierarchical reality could limit the projects. The most important thing is freedom to think about the possibilities of art. The anarchist in me has been important in many other types of work as well. Another way to look at these sporposals is, as a series of absurd letters to a local newspaper, with suggestions on how to improve the world.
What gives you the opportunity to work with so many different techniques?
It has been important for me to be disloyal towards a market understanding of the art, unpredictable in relation to the establishment's expectations. Therefore, it has been productive for me to operate within different genres. I am also very restless. Changing technique and genre can also be an expression of an escape maneuver, avoiding to show my cards.
How do you work at your studio / studio up against an exhibition?
Most of the time in the studio is actually working towards a future without exhibits or outside interests. This is the real work; examinations, trials and perseverance, using myself as an inadequate and often inaccessible source of material. If I have an exhibition or another type deadline, it is another process, often carried out with the help of an idea, a concept or a context. Given that I have found a frame for the show, it is all about working against that deadline. If I'm lucky, I get feedback along the way so I'm protected from myself.
What is the most important thing you have done in your career so far?
It's hard to answer. To quit bricklaying. To begin at the Academy of Art. Insist that art is a job. Never give up.
Who do you hope will come to your studio during the Oslo Open?
I hope Javier Perés, Beth Latain and Tala Madani come in together. They look at each other, nod at Perés's that is suddenly on his knees, and he says: Can PeresProjects please represent you? Can we do anything to set you up with a bigger studio? Do you mind if I make a call?
_________________________
Intervju i SUBJEKT 2018
Terje Nicolaisen
Alder 53
Utdanning: Kunstakademiene i Trondheim og Bergen 1993 - 1997
Hvor kommer du fra?
Helgelandskysten, Bor og arbeider i Oslo (Trafo)
Hvilken eller hvilke kunstformer arbeider du med?
Jeg jobber med det jeg har lyst til og synes er utfordrende; Tegning, maleri,
tekst (brev, instrukser og fantasier), performance, skulptur og musikk for det meste.
Hvilke temaer utforsker du i arbeidet ditt?
Jeg utforsker mine egne betingelser i verden. Kunsten er en plattform hvor jeg kan utfolde meg og eksistere. Ofte tar jeg utgangspunkt i det hverdagslige og kontrasterer dette mot en utopi eller drøm, hvor jeg ikke trenger å forholde meg til realiteter. Samtidig prøver jeg å ikke legge skjul på dette eller late som noe annet. På den måten viser jeg alle kortene samtidig som ingen kan se meg.
Kan du forteller mer om dine ”proposals” — forslagene som du lager?
Disse forslagene gir flere mulige fortellinger. I utgangspunktet var det en måte å lage skulpturer og prosjekter på som både var hemningsløse og skamløse. Ingen økonomisk, materiell eller hierarkisk realitet skulle kunne begrense prosjektene. Frihet til å tenke rundt kunstens muligheter er det aller viktigste. Anarkisten i meg har vært viktig også i mange andre typer arbeider. En annen måte å lese disse forslagene på er som en rekke absurde leserinnlegg i lokalavisen, med forslag til hvordan verden kan forbedres.
Hva gir det kunstnerskapet ditt å jobbe med så mange ulike teknikker?
Det hare vært viktig for meg å være illojal mot en markedsforståelse av kunsten uforutsigbar i forhold til etablissementets forventninger. Derfor har det vært produktivt for meg å operere innafor ulike genre. Jeg er også veldig rastløs. Skifte av teknikk og genre kan også være uttrykk for en unnamanøver, for ikke å bli sett i kortene.
Hvordan arbeider du på atelieret/studioet ditt opp mot en utstilling?
Mesteparten av tiden i atelieret er faktisk arbeid opp imot en framtid uten utstillinger eller interesse utenfra. Det er dette som er det virkelige arbeidet; undersøkelser, utprøvinginger og utholdenhet med meg selv som et utilstrekkelig og mange ganger utilgjengelig kildemateriale. Hvis jeg har en utstilling eller annen deadline, er det en annen prosess, som ofte målbæres av en ide, et konsept eller en overbygning. Gitt at jeg har funnet en ramme for utstillingen handler det for meg om å peise på fram mot deadline. Hvis jeg er heldig får jeg tilbakemelding underveis slik at jeg beskyttes mot meg selv.
Hva er det viktigste du har gjort i karrieren din hittil?
Det er vanskelig å svare på. Å slutte som murer. Å begynne på kunstakademiet. Instistere på at kunst er en jobb. Aldri gi opp.
Hvem håper du kommer innom atelieret ditt under Oslo Open?
Jeg håper Javier Perés, Beth Latain og Tala Madani kommer inn sammen. De ser på hverandre, nikker hvorpå Perés gjør knefall og sier: Can PeresProjects please represent you? Can we do anything to set you up with a bigger studio? Do you mind if I make a call?
